Ubeskrivelig...

Sitter i storsalen på Utøya, aner fred og ingen fare, får inn meldinger om hendelsene i Oslo, fryktelig trist. Fler og fler får vite om det som skjer i Oslo...

Det blir innkalt til et stormøte hvor det ble redegjort for hva som skjer i Oslo, resten av dagens program blir avlyst, vi skal møte igjen kl 20.00 for mer informasjon. Noen av oss blir sittende, andre går til andre steder på øya.

Etter en liten stund hører vi det smeller på utsiden, noen begynner å løpe rundt, andre forholder seg helt rolig. Jeg tenker at det her er bare noen som tuller. Jeg går mot vinduet, ser ingenting. Folk skriker, noen ber oss løpe, andre ber oss holde oss langs gulvet, andre igjen sier at det er ingenting. Så ser jeg, igjennom døråpningen, at en mørkkledd mann med våpen kommer inn i salen ved siden av, jeg ser mot han, og hører det smeller. Folk skriker, folk løper i alle retninger.

Jeg klarer å komme meg ut, ute ligger det tre livløse, kjenner en klump i halsen eller magen, jeg veit ikke, veit ikke hva jeg skal tenke.. løper inn i skogen sammen med andre unge herlige mennesker. En jente gir meg telefonen sin, hun klarer ikke snakke med nødsentralen selv, får kontakt med politiet, tror de endelig begynner å bli klar over hvor alvorlig det er det som skjer ute på øya, tror...

Ser en skadet gutt, han har skudd sår i begge bein, to jenter hjelper man med å legge press, for å stoppe blødninger, venter der en liten stund før jeg går ned mot der en liten gruppe har samlet seg. Vi prøver å snakke rolig sammen, det går overraskende bra. Vi prøver å planlegge hva vi skal gjøre, vi beveger oss vestover på øya. Jeg kaster av meg klær med "skrikene" farger, prøver å være så lite synlig som mulig. Jeg gjemmer meg i skråning sammen med de andre, det er høyt gress der og en del busker og trær. Vi føler oss "trygge".

Så hører vi det blir skutt nærmere, og nærmere... vi kommer oss opp, løper det vi klarer, hører endelig lyden av skuddene lenger bort.. tar det litt roligere.. kommer rundt en sving, der ser jeg det ligger, ja, vet ikke helt hvor mange, men må minst ha vært 10 unge mennsker... Klarer ikke få "bildet" av hun ene ut av hodet, tipper at hun er 16-17 år, ligger bare der, med et hull midt oppå hodet, det er det jævligste jeg har sett, kjenner at jeg brekker meg, stopper opp litt, før jeg kommer til meg selv igjen, og skjønner at jeg må løpe, ja løpe for livet, bokstavelig talt... de jeg løper sammen med blir nå litt spredd...

Jeg er nå sør-vest på øya, og ser en gutt løper ned en skråning, mange tanker løper igjennom hodet mitt, om hva som er best å gjøre.. jeg følger etter han, finner en liten "hule" under enn fjellvegg, gjemmer meg så godt jeg kan der.. veit ikke hvor lenge jeg blir sittende, føltes ut som det tok mange timer. Jeg hører skuddene blir avfyrt nærmere nå, veldig nære, veit ikke hvor, men tror han sto rett over der jeg satt. Jeg tenker at nå, nå er det slutt... 

har sms kontakt med venner og familie, sender en melding til min og far hvor jeg skriver "Elsker dere begge to", jeg var helt sikker på at det var siste gang de kom til å høre fra meg... hadde også sms kontakt med en meget hyggelig journalist i P4, jeg svarte henne på noen spørsmål, og hun holdt meg oppdatert på hva som skjer på øya, og hvordan politiet ligger an, jeg vil påstå at hun reddet livet mitt, noe jeg er evig takknemlig for, Ingrid!

Først når hun gir meg beskjed om at gjerningsmannen skal være tatt tør jeg å gå frem fra hjemmestedet mitt når det blir ropt: "Hei, er det noen der nede? Vi er fra politiet!". Jeg går forsiktig frem, forsatt utrolig nervøs, titter opp, ser en politimann rett i øyene, han holder våpenet sitt rett mot meg og roper "opp med hendene!", jeg tar hendene opp i været, håper at dette virkelig er politiet... og ja, heldigvis det var det... vi er nå totalt fire personer som har gjemt oss her nede, vi får beskjed om å sette oss ned ute ved stranda, for å vente på at noen skal plukke oss opp. Og da kommer det en fantastisk herlig mann å henter oss med båt, jeg hjalp de andre opp i båten før jeg kom meg opp i selv... så kjører vi rundt odden, for å plukke opp 4-5 personer til, der ser jeg en av de jeg har reist sammen med, tror jeg aldri har vært så glad i hele mitt liv..

Når vi kommer i land på andre siden, går vi opp mot hovedveien, har aldri sett så mange ambulanser noen gang, står gule ambulanser overalt... skadde blir fraktet på bårer, folk holder rundt hverandre og gråter.. jeg er helt tom, veit ikke hva jeg skal tenke.. ser flere kjente, blir glad, men savner andre, blir knust igjen... vi blir videre fraktet med buss til Sundvolden Hotell, der møter jeg enda flere jeg er blitt glad i løpet av turen, men savner fortsatt mange...

Jeg er lettet, jeg er i sjokk, jeg er glad, jeg er trist, jeg vet egentlig ikke hva jeg tenker og føler...

71 kommentarer

Lene Humlekjær

23.07.2011 kl.23:58

Kjære Deg... Jeg er helt stum egentlig. Men må bare si du er tapper. Glad det gikk bra med deg. Ingen kan tenke seg hvor ille det er og har vært, det du og dine AUF-venner har gjennomgått. De tenner lys på Borge ung.skole i kveld, for andre fra Fredrikstad som er skadet.

Tanker til alle, vi er alle berørt....

Rannveig

24.07.2011 kl.00:04

Ufattelig og sterkt, Jaran!!!! Uten ord, bare tanker... Smellet fra bomben er tatovert i hodet mitt og hyl og gråt på TV graver seg inn i hjertet dypere og dypere!!

Glad for at du og fler er i live, men så vanvittig trist med tanke på dem som nå ikke er med oss! Ubeskrivelig vondt! Men Norge står sammen rundt dere!

Varme tanker til deg!

Kristine Dalene

24.07.2011 kl.00:28

Det er helt uvirkelig å lese dette..Det er så godt å vite at du er trygg og forenet med dine kjære. Sterke ord som setter seg som en klump i magen og tanken at du var der ute. Mange varme tanker til deg og alle de andre pårørende. Du er sterk og har mange mange gode venner og andre mennesker rundt deg.

Varme klemmer og tanker til deg og dine:)

- Kristine

eddi

24.07.2011 kl.00:28

Føler med deg og alle andre. Finner nesten ikke mere ord. At dette skulle få hende er uvirkelig for oss som ikke er der,men det gjør vondt.

trist..

Ulf Berg

24.07.2011 kl.00:35

Vi er stolt av deg Jaran.

Hilsen mamma og pappa.

Mellen

24.07.2011 kl.04:52

Hele Norge er stolte av deg! Ufattelig sterkt å lese hva du har gått gjennom....<3

AnetteM

24.07.2011 kl.07:05

huff :/

hva dere som var der har opplevd er så ufattelig ass :(

May Stenmoe

24.07.2011 kl.09:07

Glad du lever, Jaran, men gråter for alle de andre som aldri kom seg hjem...

tommy andersen

24.07.2011 kl.10:50

vil bare si at jeg er veldig glad for at du er i live.fredrikstad er en liten by. for et mareritt du har opplevet.sender deg og din familie varme tanker og ta vare på deg selv i denne vanskelige tiden.. ord blir fattige ..

Anita Foss

24.07.2011 kl.11:06

Kjære Jaran.

Jeg har ikke ord

Vil bare gi deg en stor klem

Så ufattelig , så vondt så trist

Men sterkest av alt er kjærligheten

Og den vil seire til slutt..

Sammen er vi sterke

Dag sindre Gundersen

24.07.2011 kl.11:50

Hei Jaran.

Er utrolig glad for at du klarte deg.

Har tenkt mye på deg og familien din.

Det er godt at du har så mange rundt deg som er glad i deg,og elsker deg.

Mvh

Dag Sindre.

Thea

24.07.2011 kl.12:01

Ufattelig sterkt å lese!

Godt du er i god behold..

Nå gråter vi for alle som ikke er det..

Kari- Mette Pedersen

24.07.2011 kl.12:08

Sterkt å lese.

Dani Larsen

24.07.2011 kl.13:01

Dette er helt ubeskrivelig tragisk. Tankene mine går til alle de uskyldige ofrene. Både de omkommende og dere overlevende. Stå sammen i denne tunge tiden. Du har våre varmeste tanker.
Har ikke ord... du er sterk!

Vidar Larsen

24.07.2011 kl.13:07

Meget sterkt å lese,helt uvirkelig,Godt du er i god behold.

Laila Abrahamsen

24.07.2011 kl.13:22

Utrolig sterkt det du forteller Jaran. Tenker på deg, familien og alle de andre som er berørt av denne tragedien.

Ingrid, P4

24.07.2011 kl.13:53

Det var utrolig sterkt å høre deg fortelle hva du opplevde på Utøya, og lese det her. Jeg er glad for å høre at sms'ene hjalp. Tiden som gikk fra jeg sluttet å høre fra deg - til jeg fikk vite at du hadde overlevd - føltes utrolig lang... Glad du lever - pass på deg selv!

Jonas Eriksson

24.07.2011 kl.14:11

Utroligt sterkt og lese bloggen din Jaran..får en klump i halsen,vi er utroligt glade for at du er i live Jaran,men samtidlig utroligt lei oss for tapet av så mange unge mennesker(unge mennesker) som måtte bøte med livet,for en gal man,som bare ville vondt...dette skadet en hele Norge..ja hele verden,,har ikke ord Jaran,hvor stor medlidelse vi har med deg og mange andre......

Marianne

24.07.2011 kl.14:28

Helt forferdelig det du/dere har opplevd Jaran..

Tenker på dere alle som er sterkt berørt av denne tragedien

iidakm

24.07.2011 kl.14:34

Jeg får grusomme bilder i hodet når jeg leser innlegget ditt. Du og de andre har vært utrolig sterke.

Christine Marie

24.07.2011 kl.14:43

Det er fryktelig!

Fantastisk at du er i god behold. Jeg kan ikke tenke meg hvordan følelser og bilder du har i hode!

Er tom for ord, det er så ubeskrivelig.

Silje

24.07.2011 kl.15:13

huff, dere må ha det så forferdelig, og være så dramatisert! kan forstå noe i nærheten av hvordan dere har opplevd. føler med dere alle. alt er så utrolig trist samtidig som det er så mye lettelse, mange følelser, veldig vanskelig! Det er bra du klarer å snakke om det, og håper du og de andre klarer å få det bra igjen

<3

Silje

24.07.2011 kl.15:31

*kan ikke forstå

Fredrik Westmark

24.07.2011 kl.15:50

En utrolig sterk historie, du å mange andre har opplevd grusome ting. Ta vare på deg selv frem over, å ta i mot alle tilbud om hjelp. Er viktig å sette ord på følelse dine. Viktig med god venner og familie frem over.

Isidor Åstrøm

24.07.2011 kl.16:46

Glad du lever Jaran og fint at du har skrevet om opplevelsen. Utøya vil aldrig bli det samme, men forhåpentlig vil øya bli enda sterkere og mer samlende enn noen gang. Føler med alle offerene og deres venner og pårørende. AUFs tanker og idealer kan ikke drepes.

Runar

24.07.2011 kl.17:06

Å være glad og lei seg på samme må være en av de vanskligste tingene som finnes. Man er glad for å leve, lei seg for de som er døde eller skadet, og får kanskje dårlig samvittighet for at man er glad... Husk at det er HELT vanlig, snakk med noen om det så fortsom mulig !

Elsk livet, man vet aldri hvor langt det er. Ta vare på hverandre !

Jannicke

24.07.2011 kl.17:56

Ufattelig det som har hendt. Tankene våre går til alle ofre og pårørende<3

Signe

24.07.2011 kl.19:04

sterk historie.. Tror det kommer ut fra en bok. Det er historiene som gir intrykk, fakta fra utøya sier ikke mye om hvor forferdeli det var, de sier bare at det var forferdelig, takk for at du delte din historie! Du er utrolig modig, og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si.. Lykke til videre!

Thorbjørn Lerfald

24.07.2011 kl.20:28

En meget sterk og gripende historie... som dessverre er sann :-( Ufattelig tragisk - men takk for at du deler dine opplevelser med oss.. La oss ta sitatet fra John Lennon til ettertanke: "Life is very short, and there's no time for fussing and fighting my friends..."

Lene

24.07.2011 kl.20:33

En sterk historie. Skremmende. Godt at du klarte deg! Det er vanskelig å sette ord på hva jeg føler. Jeg håper du klarer deg godt videre!

KRISTINE GANGFLØT

24.07.2011 kl.21:04

Sterk lesing! Må ha vært helt forferdelig å være der ute! Tenker på dere alle <3

Glenn Fredriksen

24.07.2011 kl.21:05

Vet ikke helt hva jeg skal si.

Sitter her med tårer i øynene.

Føler med deg og dine. Utrolig sterkt gjort av deg å dele dette med oss.

La oss håpe at vi greier å stå sterkt sammen i en slik tragedie og vise verden hva nordmenn virkelig står for. Kjærlighet og omtanke for andre.

MarianneRuud

24.07.2011 kl.22:00

Jeg har ikke ord, de blir for små!<3

Daniel Trandum

24.07.2011 kl.22:15

Sitter her med tårer i øynene etter å ha lest historien din. Har ikke ord, er bare glad du er i live. Ønsker deg alt godt framover.

Kari og Svein Bjerknes

24.07.2011 kl.23:07

Ja dette er helt forferdelig. Har ikke ord.Er veldig glad for at det gikk bra med deg.Tenker på deg, Ulf og Eva.

Inger

24.07.2011 kl.23:25

Helt uvirkelig. Har ikke ord.

Kristin Berger

24.07.2011 kl.23:56

Tenker på deg, Jaran. Dette er alt for mye å oppleve for noen av oss.

Du er utrolig sterk.

Åse

25.07.2011 kl.01:34

Dette er så sterkt.. Snakk masse om dette.. Få ut alle tanker.. Dette er noe av det verste i Norges historie, et minutt ble til tyve, og man må få bearbeidet dette. Alle i verden tenker på dere som var på Utøya og i Oslo sentrum den 22 juli 2011... <3 Du er sterk!! Lev ut alle dine drømmer!!

kjellerboer

25.07.2011 kl.02:15

Min dypeste medfølelse.. <3 Det er vanskelig å finne de riktige ordene her merker jeg.

25.07.2011 kl.03:31

Du er sterk.. Min dypeste medfølelse

Oda

25.07.2011 kl.09:09

Kjære Jaran, du er sterk.

Dere er helter alle sammen, og hele Norges befolkning og resten av verden føler med dere.

I en slik situasjon er det viktig å vite at kjærligheten alltid er størst, og vinner over hatet!

Stå på Jaran, finn støtte i venner og familie, hele landet er her for deg og andre pårørte.

Klem fra Oda

Inger :-)

25.07.2011 kl.10:41

Jeg kan ikke forestille meg hva som har skjedd eller hva du har gjennomgått, men hele situasjonen er syk. Og jeg er stum etter jeg leste dette innlegget, forferdelig opplevelse. Glad du er i live. Stå på og finn trøst i de rundt deg. Min dypeste medfølelse

Siv

25.07.2011 kl.10:50

<3

Aida

25.07.2011 kl.13:33

Helt forferdelig!

Norge føler med dere. Min dypeste medfølelse! <3

Sølvi

25.07.2011 kl.14:27

Forferdelig

Mange varme tanker <3

Karina

25.07.2011 kl.17:57

Tenker på dere alle som er berørte og som savner eller har mistet sine kjære. Dette er helt forferdelig. Jeg gråter sammen med dere... Og er så utrolig lei meg for at noe slikt kunne skje. Lykke til med den vanskelige tiden fremover. Klem.

maren

25.07.2011 kl.18:35

uff, det finnes ikke ord for det dere har opplevd. Klarer ikke å se for meg hvor jævlig dere må ha hatt det. Tenker på dere alle. Du har vært sterk! Det er uvirkelig. Det er som en skrekkfilm, bare mye mye værre. Lykke til videre

Stine

25.07.2011 kl.20:34

En kjempesterk historie.. Dette som har skjedd er så hinsides uvirkelig, at jeg har ikke ord.. Og midt oppe i dette var du, det går ikke an å forestille seg en gang, hvordan du må ha følt det.

Jeg har laget et blogginnlegg om hvordan jeg opplevde dagen, som "bare" meg, en utenforstående,

men samtidig veldig preget.

I slutten av innlegget prøver jeg å samle opp alle de som blogger om denne grusomme dagen. Bli gjerne med, med dette innelgget.

Hilsen fra Stine, Fredrikstadjente bosatt utenfor Lillestrøm.
det er så ufattelig trist alt det som har skjedd, og jeg har full med følelse! synes det er utrolig tøft at du klarer å skrive alt dette og publisere til oss lesere! beundrer deg virkelig!! Det er så utrolig tøft det du og mange andre som var på øya har gått igjennom de siste dagene! dere har virkelig min fulle medfølelse, og resten av Norge med!

May-Lene

25.07.2011 kl.21:54

Hei Jaran...

Jeg kom tilbake på jobben i dag, der vi for ikke så lenge siden var kollegaer.

Jeg fikk da vite ganske raskt att mange kjente eller var berørt,

Ikke visste jeg at du var en av de !!!

De fortalte meg også at du hadde skrevet om det du har opplevd.

Jeg har brukt mange timer på og mane meg opp for og lese dette.

Alle kan si man ikke har ord, og det er akkurat det som skjer.

Ingen kan si at de forstår deg, hvis de ikke deler denne opplevelsen med deg.

Jeg som alle alle andre tenker på deg !

Gud så glad jeg er for at du lever !

Andrew Boyle

25.07.2011 kl.22:57

Meget grepet av din fortelling, Jaran. Jeg har hjulpet britiske aviser med å holde oversikt denne helgen, og sendte en oversettelse av blogen din til The Guardian. Håper det er greit for deg:

http://www.guardian.co.uk/world/2011/jul/25/norway-terror-attack-survivors

Ønsker deg all lykke.

Andrew

René Magurano

26.07.2011 kl.02:50

Sterkt å lese det du har opplevd Jaran... helt uvirkelig det som har skjedd. Godt at du er i god behold. Hilsen René

Deluna Lounge

26.07.2011 kl.13:43

helt forferdelig! har ikke ord! Så utrolig bra du kom deg uskadet fra den plassen hvertfall!

JUl

26.07.2011 kl.13:55

En helt forferdelig historie.. Helt ufatteliig grusomt at noen kan gjøre så mye mot noen så uskyldige.. Håper den grusomme mannen får den straffen han fortjener!

Ønsker deg alt vell! Håper du en gang kan gå tilbake tel ditt normale liv, etter å ha opplevd noe så forferdelig..

Nora

26.07.2011 kl.16:51

kan ikke tenke meg hvor forferdelig du har hatt '

trist men bra du er i god behold :) fantastisk !!

jeg er trist på de andres veine.... :(

LoveYouMost

26.07.2011 kl.17:30

Helt utfattelig og lese dette her. Utrolig bra du er i live, og i god behold !

Laila Johanna

26.07.2011 kl.21:41

Hei kjære Jaran!

Dette var utrolig sterkt å lese. Jeg kan aldri sette med inn i din situasjon og det du har opplevd. Men jeg vil gi deg alle mine kjæreste tanker til deg og alle andre pårørende i denne forferdelige hendelsen. Vi er sterkere nå enn hva vi noen gang har vært!

Mange gode klemmer og varme tanker fra Laila Johanna.

28.07.2011 kl.17:36

du er utrolig sterk! håper du kommer deg igjennom dette bra og at dine næreste kommer seg hjem trygt!

Kristian Bolstad

29.07.2011 kl.00:46

Utrolig sterkt å lese, Jaran. Tenker på deg og dine venner i denne tøffe tiden!

Helene

29.07.2011 kl.02:33

Jaran!!

Det er så utrolig trist og leit å høre hva du og alle de andre gikk gjennom denne tragiske dagen.

Historien din er så ufattelig gripende og jeg håper du og de andre en dag vil klare å leve med det som skjedde..

Da jeg så deg på trappa utenfor rådhuset, dagen for fakkeltoget, hadde jeg bare lyst til å gå opp og gi deg en klem. Hvorfor jeg ikke gjorde det, vet jeg ikke. Kanskje det var litt fordi jeg ikke ville trenge meg på.. (Du kjenner meg ikke)

Uansett.. Jeg sender varme tanker til deg og dine og håper du klarer deg gjennom denne vanskelige tiden.

Klem

Helene

Lars Olsen

29.07.2011 kl.09:10

Dette var sterk lesing Jaran. Godt å se deg og prate med deg her om dagen.

Nina

29.07.2011 kl.13:41

Hei Jaran, jeg har lagt din bloggpost til i en samling av tekster som er skrevet av dere som overlevde det usannsynlige og triste på Utøya. Takk for at du deler, det er mange som kjenner at det er viktig å få vite hva som skjedde.

http://www.ninanord.no/2011/07/historier-fra-utoya-overlevende/

Rino

29.07.2011 kl.15:36

jeg har ikke ord for hva du har opplevd på utøya. sterkt innlegg, som rører meg veldig.. takknemlig for at du kom med livet i behold... Varme tanker til deg og dine nærmeste!

Matilda Vikström

31.07.2011 kl.23:50

En otroligt stark berättelse, en fruktansvärd sak att tvingas genomleva. Jag är glad att du klarade dig oskadd och alla mina tankar går till dig och alla andra som befann sig på Utöya, de som undkom med livet i behåll, de som blev skadade, de som aldrig tog sig därifrån och de som har mist sina nära och kära... Jag skickar dig många varma och stärkande kramar från systerlandet i öst.

/Matilda (från Umeå, Sverige)

timmy.ti

14.08.2011 kl.14:26

Utrolig!!! Jeg prøver å forstå det veldig trist

Robinnn

20.08.2011 kl.18:24

Du er sterk, att du tørr å gå tilbake på utøy, det er utrolikt du er sterk!!!

Jeg får frysninger bare å lese dette, jeg er helt stum akurat nå :/

Emma

02.09.2011 kl.10:46

Faller en tår for de savnede og de kjære som mistet en som blitt tatt fra dette stedet, der vi skal kjempe sammen-samme åsikter eller ikke, det er det samme. Respektèr og lytt til hverandre, men det som ikke hører hjemme i skolen, ellers i hverdagen, skal fortsatt være fordømt. Ingen skal få ta bort vår demokrati- og absolut ikke ta liv. Du har bara ansvar for ditt eget liv, vis det så andre lærer! Begynn med deg selv- jeg faller en tår før de savnede og de kjære som mistet en som blitt tatt fra dette stedet, fordi jeg ikke skjønner. Men jeg skjønner at det desto viktigere er å være en del av dette for at komme sterkere ut av det, en del av dette samfunn. Bidra til en bedre verden- det er ikke å ta fra en annens rett til demokrati!

vargas12

27.11.2011 kl.15:06

Stå på Jaran!

http://www.vargas12.com/2011/11/kjaere-gud-himmelske-far/

SORGEN SOM BLE KAPSLET INN AV KJÆRLIGHET

Sorgen biter deg i hjertet med store hugg

Du blør og blør, gråter og gråter

Du har ikke lenger mulighet til å møte den vakreste for deg

Din sønn eller datter er borte for alltid

Drept av terror i Norge. I Norge!

???-

Sorgen vil sitte fast i hjerte, sjel og ryggmarg

Tårene renner om du trøstes eller er alene

Ingen foreldre skal gå før sine barn

Ditt eget kjøtt og blod er det man våker over

Norge er et trygt land, men det var hit terroren kom

???-

Sorgen vil for evig tid sitte i deg

Alle som har sett blomsterhavet gråter

Datter eller sønn hadde mye å si, mye å gjøre

Smertene gjør deg tom og du vil ikke leve

Norge gir fredspris, og skal være trygt for alle

???-

Kjærligheten til sine nærmeste kan ikke måles

Tiden leger ingen sår før kjærligheten er til stede

Salte tårer tørkes bort og vi reiser oss sammen

Ingen terror skal stoppe oss, ondskapen har tapt

Det norske folk har vist en hel verden at sammen er vi sterke

STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN

Vargas

Hamiltoon

19.12.2011 kl.10:59

Utrolig hva dere har gått igjennom, dette er ufattelig trist, rett og slett jævlig. Det er synd at noe slikt kan skje her i vakre fredelige Norge. Og at den politimannen rettet våpenet mot deg da de først kom må ha gitt deg en stor usikkerhet.

Eva Runa

06.03.2012 kl.18:41

Jeg klarer enda ikke lese historiene deres uten å få tårer i øynene. Jeg gråter og gråter og gråter ved tanken på at noen kan gjøre noe sånt mot herlige mennesker. Jeg har ikke ord lengre, jeg er så tom. Jeg mista seks herlige mennesker, og det er så vondt å tenke på at så mange andre der ute har gått gjennom det samme som meg, og at det er mennesker der ute som har opplevd å se venner dø foran øynene sine.

Jeg vil bare gi dere alle sammen en klem fyllt med kjærlighet og omtanke <3

Elsker deg, selv om jeg ikke kjenner deg <3 Det er bra du er sterk

Skriv en ny kommentar

Jaran Berg

Jaran Berg

26, Fredrikstad

Kategorier

Arkiv

hits